No e da tid å sei at eg har gløymt deg.
For første gong eg seie da med ord.
No e eg trøtt te laga søte vise,
om deg og meg og da som var i fjor.
No è da tid å sei eg tenke på deg.
Men ikkje tru eg savne deg forda.
Eg sete her å ravla ned ei strofa,
om ting som eg i gamladaga sa.
No è da tid å sei eg venta på deg.
Men ikkje tru at eg è glad i deg.
Du bere è den guten som eg huska.
Da minne følle alltid ette meg.
-Johannes Kleppevik-
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar