mandag 25. oktober 2010

Mot ukjente landskap







Denne uro e ein vind
som rive i seilet,
- et sting i søvnig sinn,
Denne uro e ein sti
Mot ukjente landskap,
mot alt som kan gå meg forbi.
Så min uro må bli.

Denne uro e ein gnist
som tenne opp bålet
og blir ein brann te sist.
Denne uro e ein del
av liv eg har levd i.
For den som sette alt på spel,
har ein uro i sjel.

Må min uro holda stand
som vind, som bål og brann.
I alt eg har av tilmålt tid:
La min uro forbli.

-Vamp-

6 kommentarer:

  1. I dag er jeg for urolig i kroppen til å ta inn ordene - men ikke for urolig til å nyte den vakre utsikten! ....kjøpt nytt kamera skjønner du!

    SvarSlett
  2. Et usedvanlig vakkert bilde, og horisonten..., ja hvem vet hva den bringer.

    Utrolig morsomt å se utstillingen din også, håper alt gikk strålende og at jenta er veldig fornøyd, responsen, ja den er jeg temmelig sikkert på :-)

    Anneklem

    SvarSlett
  3. dit drar jeg også for å tenke..:) får ro i sjela av å se utover himmel og hav. :)

    SvarSlett
  4. Slående vakre ord til det bildet!! Det falt rett inn i hjertet mitt! :) Takk!

    SvarSlett
  5. Nydelig komposisjon. Flotte duse toner.

    SvarSlett