When I walk down the beach and smell the salt water,
hear the waves crashing against the shoreline,
and feel the granular sand under my feet,
I can't help but realize why I'm here on this green earth
søndag 25. november 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nydelig bilde!! Ja akkurat slik tenker jeg også når jeg er ute i naturen!! Det er herlig å nyte og kjenne at man lever:)) Ønsker deg en fin søndag:))
SvarSlettI love scenes like this and you express the feeling so well with your words too.
SvarSlettVakker og fredfullt ... forsterker min lengsel til mitt sted ved havet!
SvarSlettHa en fin uke!
Irene
Mye vakkert her inne i din bloggverden:))
SvarSlettSå Flott natur dere har der borte i Vest Tone :) Både dette her og det forrige bilde var helt nydelig :) - Og ingenting er som en tur på stranda når man vil være alene med seg og tankene sine :) Ha en fin mandag kjære deg :)
SvarSlettFlott bilde, og fine ord, som kanskje trengs i denne tiden vi går inn i; lett og miste fokus og mening i tiden fremover nå...
SvarSlettYou one with nature, one with Earth, no better certainty, no better bless :)
SvarSlett